Hvordan brukes kalk i slambehandling?
Kalk kan brukes på flere måter i behandling av slam:
- Hygienisering (reduserer smitte)
- Kondisjonering (bedrer avvanning)
- Stabilisering (reduserer lukt)
I Norge er den mest vanlige bruken knyttet til hygienisering. Her benyttes ofte Orsametoden, hvor brentkalk tilsettes avvannet slam med en tørrstoffprosent på 20–35 %. Kravet er at temperaturen overstiger 55 °C i minst to timer. Dette er tilstrekkelig til å ta liv av bakterier, virus og parasitter.
En annen metode er kondisjonering, der kalk tilsettes råslammet før avvanning. Dette gir slammet bedre struktur og avvanningsegenskaper.
Utvikling og fremtidig bruk
I fremtiden ventes det at flere anlegg som hygieniserer slam gjennom utråtning, vil bruke Orsametoden og hydratkalk som redundans for hygieniseringen når utråtningen feiler eller anlegget opplever oppblomstring av patogener i ferdig behandlet slam.
Det forventes også en økning av anlegg som tilsetter kalksteins- og dolomittprodukter i slutten av sin slamprosess for å gjøre slammet enda mer attraktiv, dersom deres prosess ikke inkluderer kalkbehandling ellers. Dette vil man typisk finne på anlegg der man ikke bruker kalk i andre sammenhenger (f.eks. ved utråtning eller biogassproduksjon).
Fordeler med kalkbehandlet slam:
- Lett å bruke og populært i landbruket – enkel å spre og godt mottatt blant bønder.
- Bedre utnyttelse av næringsstoffer – ved riktig pH gir slammet bedre effekt av kunstgjødsel når de kombineres.
- Tilfører jordforbedring – gir pH-effekt, næringsstoffer og bedre jordstruktur.
- Bedre fosforutnyttelse – øker tilgjengeligheten av fosfor i jern- og aluminiumfelt slam, gunstig for planter i etableringsfasen.
- God håndtering og spredning – høyt tørrstoffinnhold og granulataktig konsistens gjør slammet enkelt å håndtere.
- Miljøgevinst – mer næring til plantene og mindre avrenning og eutrofiering.
