I Norge er det i dag cirka 2 millioner kistegraver som i utgangspunktet skal kunne gjenbrukes, men omkring 1,5 millioner av disse gravene kan ikke brukes om igjen fordi innholdet ikke er nedbrutt som forventet etter den 20-årige fredningstiden. Leirholdig jord, dårlig drenering og plastsvøp hindrer den naturlige nedbrytningen. En slik konservering av kistegraver gir store utfordringer for samfunnet både økonomisk, etisk og i et areal- og jordvernperspektiv.
En skånsom, naturlig og miljøvennlig prosess for gjenbruk av gravsteder.
Gjenbruk av kistegraver kan løses med teknologi basert på naturens egne prosesser. Løsningen er at gravene blir injisert med kalk, vann og luft. Det fører til at energi blir frigjort i form av varme. Resultatet blir at innholdet i graven raskt blir brutt ned, og graven kan frigjøres for gjenbruk.
Kalkingsmetoden er allerede benyttet på mange graver både i Oslo og Trondheim med gode erfaringer. Franzefoss Minerals har en patentert metode for kalking av kistegraver. Metoden Terra Balance System er naturlig, miljøvennlig og kostnadseffektiv og blir utført på en skånsom måte med tilpasset utstyr uten å åpne graven.
Gravferdsloven krever tilgjengelige gravplasser til minst 3 % av kommunens befolkning. I distriktene er de fleste kirkegårder omkranset av god matjord. Utvidelsene av kirkegårder fører derfor ofte til omdisponering av dyrket eller dyrkbar mark. Mange utvidelser kunne vært unngått, eller utsatt i veldig mange år, dersom konserverte kistegraver ble gjort gjenbrukbare ved kalking.
Ved å kalke de konserverte kistegravene kommer den naturlige nedbrytningen i gang, kistegravene kan gjenbrukes innen kort tid og vi unngår omdisponering av dyrket mark.
For å utvide gravplasser må det vanligvis erverves areal gjennom avtale eller ekspropriasjon. Omdisponering av matjord kan skape problemer for grunneieren ved at driftsgrunnlaget reduseres og arronderingen blir dårligere. Omdisponering kan også redusere eiendomsverdien og mulighetene for utnytting og fradeling.
Å utvide gravlunder er en meget kostbar affære. I tillegg til opparbeidelsen av gravene må det erverves grunn. Økt areal gir økte utgifter til skjøtsel og vedlikehold. I NOU 2014:2 «Lik og likskap» er kostnad til etablering av ny kistegrav anslått til 15 000 kroner pr. grav. I virkeligheten er vanligvis kostnaden høyere enn dette. Tall fra Oslo kommune tilsier at bare opparbeidelse av en ny kistegrav koster mellom 20 000 og 40 000 kroner, i tillegg kommer erverv av grunn og årlig drift av et større areal.
Et eksempel hentet fra 2016 viser det kan være store besparelser for kommunene. Ved utvidelse av en gravlund med 2200 graver (24 dekar) i Norge, kostet hver grav over 27 000 kroner, eksklusive tomteervervelse og økte drifts- og vedlikeholdsutgifter. Totale kostnader for utvidelsen var 60 millioner kroner for 2200 nye graver og 24 dekar areal. Kalking og masseutskifting/drenering av tilsvarende antall kistegraver ville til sammenligning kun kostet omtrent 16 millioner kroner. Kommunen kunne altså i dette tilfelle spare mer enn 44 millioner kroner i investering ved bruk av kalkingsmetoden.
Lovnaden om at «Av jord er du kommet til jord skal du bli» oppfylles dessverre ikke for legemer gravlagt i plastgraver eller leirgraver. Disse gravene er ofte konserverte og skal ikke gjenbrukes. I en del tilfeller gjenbrukes kistegraver selv om innholdet er intakt. Dette er i strid med Gravferdsloven, som skal sikre en respektfull og etisk behandling av kistegraver. Både Arbeidstilsynet, Teologisk fakultet, KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter), Fagforbundet og Kultur- og kirkedepartementet har tidligere uttrykt at praksisen med gjenbruk av ikke-nedbrutte kistegraver er i strid med både Gravferdsloven og Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter.
Runar Frømyhr
Senior Rådgiver
tlf. +4799510110
runar.fromyhr@kalk.no