Hvorfor utgjør gamle gruver et miljøproblem?
I Norge er det identifisert rundt 500 gamle, nedlagte gruver med svovelkisholdige mineraler. Her har det gjennom flere hundre år blitt utvunnet kobber, jern, nikkel og en rekke andre metaller og mineraler. Når disse mineralene forstyrres av gruvedrift og eksponeres for luft og vann, dannes sur avrenning. Dette fører til utlekking av sure forbindelser og tungmetaller.
Tungmetallene utgjør en alvorlig miljøtrussel fordi de virker som et toksin mot levende organismer og fisk. Spesielt yngel er sårbar, og konsekvensene rammer ikke bare lokale bestander, men også økosystemer langt nedstrøms. Ikke minst truer utslippene den utrydningstruede villaksen og lokale økosystemer.
Hvordan kan man rense gruvevann med kalk?
Tungmetallene frigjøres på grunn av lav pH i avrenningen fra kismineralene. Kalk, som er basisk, brukes til å buffre og stabilisere pH-verdien i gruvevannet. Dette hindrer tungmetallene i å løses ut, og avhengig av metode kan de felles ut i form av slam – ofte sulfat- eller jernbasert. Uten behandling kan områder med gammel gruvedrift forurense akvatiske økosystemer i svært lang tid.
Kalk kan brukes på to måter:
- Som filtermateriale (ofte CaCO₃) for å dekke til forurensede områder.
- Som fellingsmiddel og pH-justerer i renseanlegg for gruvevann, der tungmetaller og sulfater fra kisen felles ut med et slam.
