Miljørapport

Miljørapport 2017 49 Kråkebollebestanden har i mange fjorder kommet ut av kontroll. Dette har ført til at tareskogen i sonen nær kysten, i fra null til ti meters dyp, i stor grad er nedbeitet av kråkebollene. Den høye tettheten av kråkeboller gir dårlig livsgrunnlag for fiskeyngel og andre arter som har tareskogen som sitt naturlige habitat. Sjøbunnen ser ut som en ørken, og naturlig tilvekst av tang og tare hindres av sultne kråkeboller som også får dårlig kvalitet på grunn av lav tilgang på mat. Det ble i 2015 gjennomført et forsøk i Porsangerfjorden som ga gode resultater. Med bakgrunn i dette forsøket, ble det besluttet å planlegge et nytt forsøk i Slettnesfjorden og Fagervika utenfor Hammerfest. Dette forsøket skulle gjennomføres som et samarbeidsprosjekt hvor Niva, Hammerfest kommune, Havforskningsinstituttet, oppdretts- selskapet Cermaq og Miljøkalk var deltagere. Miljødirektoratet ga sin tilslutning til prosjektet. Miljøkalks rolle i prosjektet var å levere riktig kalkkvalitet, sprederutrustning og den praktiske gjennomføringen av kalkingen. Kalkingen ble gjennomført i uke 42 og 43 med Niva som prosjektleder og under oppsyn av Havforskningsinstituttet. Kalkingen ble utført av personell fra Miljøkalk med en spesialtutviklet rigg som ble løftet om bord på et innleid dykkerfartøy. Riggen ble fylt med syv tonn Qurchin for hver økt. Qurchin er en brentkalkfraksjon utviklet i forbindelse med disse forskningsprosjektene. Produktet doseres ved å pumpe sjøvann gjennom en ejektor og blandingen kastes med god fordeling ut til 10-12 meter. Dosering per kvadratmeter bestemmes av fartøyets hastighet. Totalt ble 170 tonn Qurchin spredd med en gjennomsnittlig dosering på 220 g/m2. Arealet som ble kalket i dette storskalaforsøket var ca. 750 mål. Det er forventet at resultatene kan sees allerede våren 2018, men forsøket vil sluttevalueres først høsten 2018. Målsetningen med forsøket er først og fremst å redusere antallet kråkeboller til et nivå hvor også andre arter kommer tilbake på generelt grunnlag. Sekundært er målsetningen at det blir mulig å utnytte en kystnær fiskebestand kommersielt, og sist men ikke minst - tareskog binder CO 2 på lik linje med regnskogene.