I Norge forvaltes Europas største tareskoger. Tareskogen strekker seg langs kysten, og er en viktig brikke i økosystemet: Det tar opp store mengder CO2 fra atmosfæren, og er habitat for hundrevis av smådyrarter som inngår i næringskjeden. Men tareskogene er i fare. Store kystarealer er blitt beitet ned av kråkeboller, som etterlater seg enorme livløse områder – såkalte kråkebolleørkener.
Hvordan skape liv i kråkebolleørkener
Gjenvekst av tareskog er avgjørende for å balansere økosystemet langs kysten og i fjordene. Det er flere ting som kan være med på å redusere bestanden av kråkeboller og få livet og mangfoldet tilbake, blant annet fremvekst av kråkebollespisende krabber – men også kalking er et verktøy.
Vi har tatt initiativet til konferansen Fjorden kaller, hvor fagfolk møtes for å finne løsninger for kystlinjen og fjordene våre. Første konferanse ble arrangert på Vippa i Oslo høsten 2021. På scenen fikk vi høre engasjerte mennesker fra blant annet NIVA, Havforskningsinstituttet og Bellona. Du kan se opptakene fra alle foredragene her. Kalkproduktene våre har vist seg å kunne bidra til å redde livet i vann – og vi i Franzefoss Minerals blir stadig mer opptatt av å gjøre en forskjell nettopp her.
Kalk er med på å redde havets regnskog
– Tareskogen er havets regnskog. Den binder like mye karbon per kvadratmeter som regnskogen i Amazonas, sier Hans Kristian Strand fra Havforskningsinstituttet. Strand har bidratt i utviklingen av en metode for å restaurere tareskog som er beitet ned av kråkeboller. Kalkprodukter fra Franzefoss Minerals er en del av løsningen.
Kråkebolleørkener kan vare i flere tiår, da kråkebollene er svært stabile når de trives. Men samtidig har kråkebollene lav energi, ettersom de bor i en nedbeitet ørken. Dette gjør at blant annet steinbit, som spiser kråkeboller, velger å dra andre steder. Fiskeflukten er komplett.
– Et av tiltakene er bruk av brentkalk, forklarer Strand i sitt foredrag under Fjorden kaller i 2021. Brentkalk er vanlig kalk som er varmet opp til ca. 1000 grader. Når du tilsetter den i vann, skjer en kjemisk reaksjon slik at den gir en kortvarig etseeffekt før den går tilbake til vanlig kalk. Kråkeboller overlever ikke denne etseeffekten, mens skjell og andre arter tåler den. Metoden er brukt i blant annet Japan og Canada – og nå også her hjemme.
Forskning gir resultater
Havforskningsinstituttet og NIVA har samarbeidet med Franzefoss Minerals om et prosjekt i Norge siden 2008, for å finne suksessfaktorene til kalkingsmetoden. Arbeidet pågår fremdeles, men har gitt viktige resultater.
– Når ting fungerer, er det en fantastisk opplevelse, sier Strand. Da kan områder som har vært nedbeitet i 40-50 år etter 1 år fremstå som livlige områder hvor fisken har kommet tilbake og naturen har gjenfunnet balanse.
Vil du få beskjed når vi inviterer til neste samling for å snakke om livet i vann? Følg oss på Facebook.
Her kan du se foredragene som handlet konkret om kråkeboller på Fjorden kaller: